Det er selvfølgelig viktig at man beholder nynorsk som en del av den norske kulturarven, siden både den og målstriden har vært viktige i landets historie. Det er ikke vanskelig å se den siden av saken. Jeg skjønner som sagt hvorfor vi lærer OM nynorsk. Det er en viktig del av identiteten til den delen av befolkningen som bruker det, og også for det nasjonale språkbildet. Samtidig er det flere og flere som bruker bokmål, og nynorsk blir mer og mer likt bokmål. Samtidig kommer det engelske språket inn i det norske samfunnet i stadig større grad, det skjer en anglifisering av det norske språket og nordmenn blir stadig mindre kritiske til å importere fremmedord. Kvaliteten på det skrevete bokmålet synker og elevene får dårligere karakterer.
Det oppstår stadig nye problemer som orddeling, og/å-feil, tegnsettingsfeil osv, som brer om seg som en pest. Da lurer jeg på hvorfor vi på død og liv nødvendigvis skal lære å skrive nynorsk! Jeg ser rett og slett ikke nytten av det når det er åpenlyst at fokus bør ligge så mye som mulig på å lære ungdommer ett skriftmål skikkelig. Jeg synes det er viktig at det nynorske språket tas vare på, men liker ikke at vi får det trengt ned over hodene våre! Hittil har jeg aldri, ikke én gang, fått bruk for mine nynorsk-ferdigheter utenfor skolen, og blir derfor bare gående og irritere meg over at jeg påtvinges noe slikt i et "fritt land". Hvorfor ikke tiden som brukes på å lære oss nynorsk ikke heller brukes på å perfeksjonere bokmålet vårt, når det er så mye fokus på språkforråtnelsen og simplifiseringen vi ser, er for meg et mysterium.
