Todelt tentamen.

I høst/vinter har vi hatt en litt annen vri enn tidligere på tentamen i bokmål og nynorsk. Vi har hatt todelte tentamener. Det vil si at vi får noen timer på skolen til å skrive et førsteutkast. Deretter får vi igjen oppgaven med grad av måloppnåelde og kommentarer, før vi får skrive oppgaven helt ferdig.

På nynorsktentamen valgte jeg en oppgave som var å skrive en novelle. Jeg følte det gikk greit da jeg satt og skrev, men jeg følte at jeg ikke ble helt ferdig med den. Jeg fikk tilbakemelding på at novellen burde være litt mer åpen om hva som skulle skje, og om jeg kunne bruke et mer "novellistisk" språk. Derfor prøvde jeg å gjøre om språket litt, men det er grenser for hvor mye man klarer å endre på en stil når man har skrevet en del. Det ble altså ikke så veldig store endringer av teksten ettersom jeg synes det er vanskelig å skulle gjøre om et nesten ferdig produkt. Selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt at novellen skulle slutte slik som den gjorde, så valgte jeg å ikke skrive mer på den. Dette fordi jeg etter den første skrivedagen lot andre lese den som syntes at slutten skulle ende slik som den gjorde.

På tentamen i bokmål var oppgaven å skrive en tekst om Ibsen hvor man skulle gjøre rede for hvordan realismen kom til uttrykk i verkene hans. Denne oppgaven følte jeg gikk helt greit, men det ble litt snaut med tid på slutten, så slutten ble ikke like sterk som starten. På denne teksten fikk jeg tilbakemelding om at jeg burde komme med noen fler konkrete eksempler som viser at Ibsen var en realist, og også fortelle mer om hvorfor han er viktig i dag. På den andre delen av tentamen gjorde jeg så godt jeg kunne for å gjøre oppgaven helt ferdig, men også her syntes jeg det var vanskelig å skulle endre på en nesten ferdig tekst. Jeg tror ikke det ble så veldig store endringer, men jeg gjorde ihvertfall mitt beste.

Etter min mening er todelt tentamen en bra metode. På denne måten har man mulighet til å rette opp i unødvendige slurvefeil og se gjennom teksten sin en gang til. Mange får ofte litt skrivesperre når man har sittet og skrevet i mange timer uten noe særlig pause. Derfor kan det for noen være lettere å skrive bedre når man har latt oppgaven ligge litt, og når man kanskje har helt andre, og nye tanker i hodet. Selv om det for meg var vanskelig å endre noe særlig på tekstene mine, likte jeg todelt tentamen.

Bildet er hentet fra Flickr.

Nynorsk..

En ting har jeg lurt på lenge: Det er hvorfor vi blir tvunget til å lære nynorsk. En ting er å lære OM nynorsken - hvordan det oppsto osv, men å måtte lære å skrive det er en annen sak.

Det er ikke det at det er så spesielt vanskelig å lære seg det, men det er jo så utrolig kjedelig! Nynorsk er så lite likt av mange at et politisk parti har blitt dannet, med mål om å avskaffe nynorsk som obligatorisk fag.

I dag er det kun ca 10-15 % av Norges befolkning som bruker nynorsk som skriftspråk, så hvorfor ikke la disse få ha dette skriftspråket for seg selv?

Et problem i dag er at det er mange som ikke skriver spesielt godt bokmål. Det må da være mye viktigere at man lærer bokmålsbrukerne å snakke og skrive sitt eget hovedmål feilfritt, enn at man skal måtte konsentrere seg om to forskjellige skriftspråk?

Det er selvfølgelig viktig at man beholder nynorsk som en del av den norske kulturarven, siden både den og målstriden har vært viktige i landets historie. Det er ikke vanskelig å se den siden av saken. Jeg skjønner som sagt hvorfor vi lærer OM nynorsk. Det er en viktig del av identiteten til den delen av befolkningen som bruker det, og også for det nasjonale språkbildet. Samtidig er det flere og flere som bruker bokmål, og nynorsk blir mer og mer likt bokmål. Samtidig kommer det engelske språket inn i det norske samfunnet i stadig større grad, det skjer en anglifisering av det norske språket og nordmenn blir stadig mindre kritiske til å importere fremmedord. Kvaliteten på det skrevete bokmålet synker og elevene får dårligere karakterer.

Det oppstår stadig nye problemer som orddeling, og/å-feil, tegnsettingsfeil osv, som brer om seg som en pest. Da lurer jeg på hvorfor vi på død og liv nødvendigvis skal lære å skrive nynorsk! Jeg ser rett og slett ikke nytten av det når det er åpenlyst at fokus bør ligge så mye som mulig på å lære ungdommer ett skriftmål skikkelig. Jeg synes det er viktig at det nynorske språket tas vare på, men liker ikke at vi får det trengt ned over hodene våre! Hittil har jeg aldri, ikke én gang, fått bruk for mine nynorsk-ferdigheter utenfor skolen, og blir derfor bare gående og irritere meg over at jeg påtvinges noe slikt i et "fritt land". Hvorfor ikke tiden som brukes på å lære oss nynorsk ikke heller brukes på å perfeksjonere bokmålet vårt, når det er så mye fokus på språkforråtnelsen og simplifiseringen vi ser, er for meg et mysterium.

RUSS 2010

Denne ukens blogglekse går ut på å skrive om noe som interesserer meg. Så hvorfor ikke skrive om russ og russetid? Det har seg nemlig sånn at jeg er russ i år (eller i 2010 da), og er derfor godt i gang med russeforberedelser. Jeg har sammen med 27 andre jenter kjøpt en 18 meter lang leddbuss, og vi gleder oss til å rulle med den om noen måneder!
Det er ikke bare-bare å være på buss altså. Når vi er så mange som vi er, så sier det seg selv at det alltid vil være noen uenigheter. 28 jenter vil aldri klare å bli helt enig. I starten var det litt uenigheter og hvem som skulle være med på bussen, og hvor mange vi skulle være. Etter hvert var det uenigheter om hvilken buss vi skulle kjøpe, hvor mye penger vi skulle bruke, hva dekknavnet vårt skulle være osv. Men når det er sagt, så vil jeg si at det vi har klart å utrette hittil har vært veldig bra.

Etter en ganske lang ventetid, slapp vi endelig dekknavnet vårt i starten av oktober; OUT OF JOINT! Og det feteste er at de fleste digger det! For de som ikke skjønner betydningen av dekknavnet, så kommer Out of joint opprinnelig fra alle ryktene om at bussen vår er UTE AV LEDD. Derfor gjorde vi det rett og slett bare om til engelsk.. Out of joint, eller OOJ som vi liker å kalle oss. Vi meldte oss på Den offisielle dekknavnskåringen på nattklubben XLNT, og jammen så vant vi Årets dekknavn :D

Det beste med jentene på Out of joint er at nesten alle har kjent hverandre siden barne- og ungdomskolen. Jeg tror det kun er ti stk som ikke gikk på Bekkestua Ungdomskole, og det sier litt om hvor sammensveiset gjeng vi er.

I går arrangerte vi båtfest! Vi leide MS Bjørvika, og det var skikkelig vellykket. Båten lå i havna hele kvelden, slik at folk kunne komme og gå som de ville. Båten var skikkelig partyvennlig, og hadde sittegrupper med bord og dansegulv, og vi hadde selveste DJ Koren til å spille for oss. ANBEFALT ;) Dette var vel en liten smakebit på russetiden, men jeg er hundre prosent sikker på at russetiden kommer til å bli hundre ganger mer gira!
Vi har noen travle måneder foran oss med dugnadsjobbing og bygging av buss, men jeg er sikker på at resultatet blir dritbra.

Jeg benytter anledningen til å legge ut vår dritkule dekknavnsang:

Test om Ibsen

Forrige uke samarbeidet hele klassen om å lage en wikiside om Henrik Ibsen. Vi hadde lekse til idag å lese gjennom alt stoffet på wikien, pluss at alle skulle lage to spørsmål fra teksten. Alle spørsmålene ble samlet til en stor MC-test på itslearning som hver enkelt elev måtte besvare individuelt.

Jeg synes dette var en meget god læremåte. Blant annet fordi vi visste at vi kom til å bli testet i stoffet, noe som gjorde at man da leser litt nøyere gjennom stoffet enn vanlig. En annen grunn er at når man selv kan være med å lage selve testen, får man automatisk mer motivasjon.

Selve testen var ganske grei, og bestod av blant annet flervalgsoppgaver, "finn par", rangeringsoppgaver osv. På slutten av testen fikk man se hva som var rett, og hva som var galt. På den måten lærer man også av sine feil. Jeg synes dette er noe vi gjerne kan gjenta i senere tid, ettersom det er veldig lærerikt og samtidig litt "utenom det vanlige".

Bildet er hentet fra Flickr

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er en betegnelse for en utviklingsprosess som har foregått i vesten helt siden 1600-tallet. Viktige stikkord er fornuft, frihet og framskritt. En rekke personer har bidratt med ideer til det moderne prosjektet opp gjennom tidene:

John Locke mente at et hvert menneske blir formet gjennom erfaring og miljø. Han bidro til ideen om at gode utdanningssystemer kan både reformere og utvikle mennesker og samfunn. Han mente også at staten kun er lovlig dersom den godtar folkets samtykke til å bli styrt, og hvis den verner om liv, frihet og eiendom. Lockes viktigste mening var at folket skulle ha den endelige lovgivningsmakten gjennom Parlamentet.

Jean-Jaecque Rousseau var spesielt opptatt av folkestyre og folkesuverenitet og mente at menneskene opprinnelig, før de inngikk i samfunn, var frie og at all elendighet, ulikhet og ufrihet blir skapt i et samfunn. Men den idylliske naturtilstanden var verken ønskelig eller mulig å vende tilbake til.
I "Om samfunnspakten" skrev han at ved å utnytte samfunnets ressurser, spesielt staten kan menneskene erstatte tapt natur.

Voltaire var skeptisk til tradisjon og gamle ideer. Han gikk i front for ideen om ”naturlig religion” og fremmet Deisme som er en religiøs retning som hevder at det finnes en gud som har skapt alt, men denne guden verken styrer eller viser seg for folk. Deismen har i senere tid bidratt til både gudsfornektelse og til teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Diderot var en av de viktigste forfatterne av Encyklopedien som var verdens første leksikon. Boken skulle inneholde all verdens kunnskap og ble gitt ut i 17 bind. Encyclopedia ble nektet publisert flere ganger, ettersom den fornektet bibelen og kirkens intellektuelle autoritet.

Ludvig Holberg var en av 1700-tallets største forfattere. Han skrev flere satirer som har bidratt til det moderne prosjektet. Han brukte fantasi og parodi for å få frem den egentlige sannhet om samfunnet.

Henrik Wergeland var en norsk forfatter. Hans mange berømte verker har påvirket samfunnet på flere måter og han er den første i Norge som for alvor satte framskrittet på dagsordenen. Wergeland så for seg en utvikling for menneskeheten fra det primitive til det stadig mer avanserte.

Charles Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien. Darwin skrev boken ”Artenes opprinnelse” som forklarte hvordan livet hadde oppstått og utviklet seg, noe som har hatt stor innflytelse på samfunnet.

KILDER:
Jomisko, Moum, Texmo. 2008 Spenn, Cappelen Oslo
Hansen m.fl. 2008 Mennesker i tid 2 – Verden og Norge etter 1750, Cappelen Oslo
http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm (18.10.09)
http://heim.ifi.uio.no/~haavardw/nyrom/html401/wergeland.html (18.10.09)

Finito!

Særemnet ble levert forrige onsdag etter mange timers jobbing! Det var deilig. Jeg føler det gikk ganske greit og svarte så godt jeg kunne på problemstillingen. Vi ble jo fortalt på forhånd at det kunne være en stor utfordring å skrive en adaptasjonsoppgave, og jeg sier meg vel i grunn enig der. Det var ikke noe som kunne bli gjort på en dag, for å si det sånn. Nå gjenstår det bare å sjekke tilbakemeldingene fra læreren, før jeg skal holde en presentasjon av oppgaven!

Godt igang!

Etter mange travle dager har jeg endelig klart å sette av tid til å begynne på oppgaven! Det tok noen dager å lese ferdig boken ettersom jeg ikke orket å lese alt på en gang, men nå er jeg både ferdig med å lese boken og å se filmen. Jeg må si at filmen er en ganske god adaptasjon av boken. Veldig mye av handlingen i boken kunne jeg lett kjenne igjen i filmen, men jeg la merke til at noen av de små, hverdagslige episodene var enten endret på eller fjernet.

Da jeg satte meg ned for å begynne å skrive skjønte jeg at det blir alt for mye å sammenlikne hele boken med hele filmen. Derfor har jeg valgt å analysere forholdet mellom boken og filmens fremstilling av hovedpersonene Selma og Andy.

Jeg føler jeg er ganske godt i gang og har hittil skrevet ca. to sider! Resten tipper jeg at jeg får gjort imorgen, etter litt veiledning fra læreren min, Ingunn :)