Modernisme

"Les Demoiselles d'Avignon" (Pikene fra Avignon) er malt av den kjente kunstneren Pablo Picasso i 1907. Jeg valgte dette bildet fordi det ofte blir regnet som et bilde som innleder kubismen i modernismen.

Dette bildet finner jeg veldig interessant. Grunnen er ikke stort annet enn at jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Bildets motiv vil jeg si er fem deformerte, nakne mennesker som sitter rundt et deformert bord med frukt på. Det er jo det det ser ut som, ikke sant?

Når sant skal sies så forestiller bildet egentlig fire kvinnelige prostituerte på et bordell i Avinyó gaten i Barcelona. Det var hvertfall det som var Picassos tanker. Men hvem er da den siste personen?

Som sagt så vet jeg ikke helt hva jeg synes om dette bildet. Grunnen til dette er for det første at jeg aldri har vært spesielt fan av Picassos kunst. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk synes det er fint med absolutt deformerte mennesker og ting. Likevel så er det veldig interessant at folks (hvertfall mine) oppfatninger av bildet virkelig ikke samsvarer med det bildet faktisk forestiller.

Det er kanskje ikke helt umulig å tenke seg til at hvertfall noen av personene på bildet skal være prostituerte, men jeg synes likevel det ikke kommer tydelig nok fram. Når jeg tenker over det én siste gang, så liker jeg nok dette bildet mer enn jeg misliker det.

Kilder: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernisme
Foto: CC-lisensiert av Nina Aldin Thune på Kunsthistorie.com

Tanker rundt diktet "Ord om å holde ut"

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Idag fikk vi i oppgave å ta for oss første del av en tidligere eksamensoppgave. Oppgaven var å se på tema og sentrale virkemidler i diktet "Ord om å holde ut".

Diktet er skrevet av Tore Elias Hoel, og er hentet fra diktsamlingen Å fange en Hval fra 1979.

Cathrine, Beate og jeg satte oss ned for å diskutere litt rundt dette diktet. Vi kom fram til at diktet handler om hvordan ting som er kjent for oss også har sammenheng med ord og språk. Diktet introduseres med at i Norge har vi mer enn femti ord for fjell, samene har nesten to hundre ord for snø, mens amerikanerne også har mange ord for krigsrelaterte ting. Dette er ting som vi er kjent med, men som kanskje ikke betyr så mye for oss.
Videre i diktet poengteres det at ting som virkelig er viktig som for eksempel ”å holde ut” eller ”å ikke gi opp”, finnes det få ord for.

Hoel har brukt flere virkemidler i dette diktet. Det første jeg la merke til er spørsmålene. Hoel spør oss spørsmål som ”Hvor mange ord har vi om å holde ut?” og ”Når bruker vi dem?”. Dette tror jeg han har gjort for at vi lesere skal tenke gjennom og reflektere over det han sier. Spørsmålene er også viktig for å poengtere temaet i diktet.
Et annet virkemiddel forfatteren har brukt er gjentakelser. Hoel gjentar blant annet "ord" flere ganger gjennom hele diktet. Vi kan også se gjentakelser i strofe nr 3, da han gjentar setningen: "jeg skulle ville finne opp femti ord om å..". Gjentakelsene gir diktet en fin flyt, og gjør oss lesere enda mer bevisst på diktets tema.

Bildet er hentet fra denne siden: http://www.nbuforfattere.no/resources/fck/Image/tore.jpg

Sjangervalg

Denne uken har vi fått i oppgave å velge to ulike sjangre som vi skal forbedre oss i før eksamen. Dette synes jeg er en stor utfordring ettersom jeg ofte velger sjanger etter hva oppgaven går ut på, og ikke etter hva jeg er best i. Jeg har vel stort sett skrevet i alle sjangrene før, men det har absolutt blitt flest essays. Likevel tror jeg at jeg vil prøve meg på kåseri. Dette gjør jeg fordi jeg ofte har fått tilbakemelding på at jeg noen ganger har en litt for muntlig tone over stilene mine, noe som kåseri absolutt skal ha. Selv om jeg kun har skrevet kåseri en gang i hele mitt liv, tror jeg at jeg har potensiale til å kunne bli bedre.

Jeg må også velge en sakprosasjanger. Her falt valget mitt til slutt på artikkel. Dette har jeg valgt fordi det er stor sjanse for å få en slik oppgave på eksamen. Jeg har aldri likt å skrive artikkel spesielt godt, men er noe jeg alltid har klart helt OK, så jeg vet jeg har et forbedringspotensiale også her.

Både kåseri og artikkel kan åpne for temaer som jeg interesserer meg for, og inspirerer meg derfor mer enn andre.

Todelt tentamen.

I høst/vinter har vi hatt en litt annen vri enn tidligere på tentamen i bokmål og nynorsk. Vi har hatt todelte tentamener. Det vil si at vi får noen timer på skolen til å skrive et førsteutkast. Deretter får vi igjen oppgaven med grad av måloppnåelde og kommentarer, før vi får skrive oppgaven helt ferdig.

På nynorsktentamen valgte jeg en oppgave som var å skrive en novelle. Jeg følte det gikk greit da jeg satt og skrev, men jeg følte at jeg ikke ble helt ferdig med den. Jeg fikk tilbakemelding på at novellen burde være litt mer åpen om hva som skulle skje, og om jeg kunne bruke et mer "novellistisk" språk. Derfor prøvde jeg å gjøre om språket litt, men det er grenser for hvor mye man klarer å endre på en stil når man har skrevet en del. Det ble altså ikke så veldig store endringer av teksten ettersom jeg synes det er vanskelig å skulle gjøre om et nesten ferdig produkt. Selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt at novellen skulle slutte slik som den gjorde, så valgte jeg å ikke skrive mer på den. Dette fordi jeg etter den første skrivedagen lot andre lese den som syntes at slutten skulle ende slik som den gjorde.

På tentamen i bokmål var oppgaven å skrive en tekst om Ibsen hvor man skulle gjøre rede for hvordan realismen kom til uttrykk i verkene hans. Denne oppgaven følte jeg gikk helt greit, men det ble litt snaut med tid på slutten, så slutten ble ikke like sterk som starten. På denne teksten fikk jeg tilbakemelding om at jeg burde komme med noen fler konkrete eksempler som viser at Ibsen var en realist, og også fortelle mer om hvorfor han er viktig i dag. På den andre delen av tentamen gjorde jeg så godt jeg kunne for å gjøre oppgaven helt ferdig, men også her syntes jeg det var vanskelig å skulle endre på en nesten ferdig tekst. Jeg tror ikke det ble så veldig store endringer, men jeg gjorde ihvertfall mitt beste.

Etter min mening er todelt tentamen en bra metode. På denne måten har man mulighet til å rette opp i unødvendige slurvefeil og se gjennom teksten sin en gang til. Mange får ofte litt skrivesperre når man har sittet og skrevet i mange timer uten noe særlig pause. Derfor kan det for noen være lettere å skrive bedre når man har latt oppgaven ligge litt, og når man kanskje har helt andre, og nye tanker i hodet. Selv om det for meg var vanskelig å endre noe særlig på tekstene mine, likte jeg todelt tentamen.

Bildet er hentet fra Flickr.